For any work with APT, the list of available packages needs to be updated; this can be done simply through apt update. Depending on the speed of your connection and configuration, the operation can take a while, since it involves downloading a certain number of (usually compressed) files (Packages, Sources, Translation-language-code), which have gradually become bigger and bigger as Debian has developed (at least 10 MB of data for the main section). Of course, installing from a CD-ROM/DVD set does not require any downloading — in this case, the operation is very fast.

$ sudo apt -o "Acquire::PDiffs=false" update

With APT, packages can be added or removed from the system, respectively with apt install package and apt remove package. In both cases, APT will automatically install the necessary dependencies or delete the packages which depend on the package that is being removed. The apt purge package command involves a complete uninstallation by deleting the configuration files as well.

$ dpkg --get-selections >pkg-list

## Oppdater databasen til dpkg over kjente pakker
# avail=`mktemp`
# apt-cache dumpavail > "$avail"
# dpkg --merge-avail "$avail"
# rm -f "$avail"
## Oppdater utvalg i dpkg
# dpkg --set-selections < pkg-list
## Be apt-get om å installere de valgte pakkene
# apt-get dselect-upgrade

# apt install package1 package2-

# apt remove package1+ package2

# apt --reinstall install postfix

# apt --reinstall -o Dpkg::Options::="--force-confask,confmiss" install package

If the file sources.list mentions several distributions, it is possible to give the version of the package to install. A specific version number can be requested with apt install package=version, but indicating its distribution of origin (Stable, Testing or Unstable) — with apt install package/distribution — is usually preferred. With this command, it is possible to go back to an older version of a package (if, for instance, you know that it works well), provided that it is still available in one of the sources referenced by the sources.list file. Otherwise the snapshot.debian.org archive can come to the rescue (see sidebar FOR VIDEREKOMMENDE Gamle pakkeversjoner: snapshot.debian.org).

# apt install spamassassin/unstable

If the package to install has been made available to you under the form of a simple .deb file without any associated package repository, it is still possible to use APT to install it together with its dependencies (provided that the dependencies are available in the configured repositories) with a simple command: apt install ./path-to-the-package.deb. The leading ./ is important to make it clear that we are referring to a filename and not to the name of a package available in one of the repositories.

Regelmessige oppgraderinger anbefales fordi de inneholder de nyeste sikkerhetsoppdateringene. For å oppgradere bruk apt upgrade, apt-get upgrade, eller aptitude safe-upgrade (selvfølgelig etter apt update). Denne kommandoen ser etter installerte pakker som kan oppgraderes uten at pakker fjernes. Med andre ord er målet å sikre den minst mulig påtrengende oppgraderingen. apt-get er litt mer krevende enn aptitude, eller apt fordi den vil avslå å installere pakker som ikke var installert på forhånd.

apt vil vanligvis velge det seneste versjonsnummeret (unntatt for pakker fra Experimental og stable-backports, som ignoreres uansett versjonsnummer). Hvis du spesifiserer Testing, eller Unstable i din sources.list, vil apt upgrade skifte til det meste av ditt Stable-system til Testing eller Unstable, som kanskje ikke var det du ville.

To tell apt to use a specific distribution when searching for upgraded packages, you need to use the -t or --target-release option, followed by the name of the distribution you want (for example, apt -t stable upgrade). To avoid specifying this option every time you use apt, you can add APT::Default-Release "stable"; in the file /etc/apt/apt.conf.d/local.

For viktigere oppgraderinger, som for eksempel overgang fra en stor Debian versjon til den neste, må du bruke apt full-upgrade. Med denne instruksjonen vil apt fullføre oppgraderingen selv om den må fjerne noen utdaterte pakker, eller installere nye avhengigheter. Dette er også kommandoen som benyttes av brukere som jobber daglig med Debian Unstable-utgaven, og følger dens utvikling dag for dag. Det er så enkelt at det nesten ikke trenger forklaring: APTs omdømme er basert på denne store funksjonaliten.

Til forskjell fra apt og aptitude, kjenner ikke apt-get til full-upgrade-kommandoen. I stedet skal du bruke apt-get dist-upgrade («distribution upgrade»), den historiske og velkjente kommandoen apt og aptitude godtas også, til lettelse for de brukerne som ble vant med den.

The results of these operations are logged into /var/log/apt/history.log and /var/log/apt/term.log, whereas dpkg keeps its log in a file called /var/log/dpkg.log.

Besides the configuration elements already mentioned, it is possible to configure certain aspects of APT by adding directives in a file of the /etc/apt/apt.conf.d/ directory or /etc/apt/apt.conf itself. Remember, for instance, that it is possible for APT to tell dpkg to ignore file conflict errors by specifying DPkg::options { "--force-overwrite"; }.

Hvis Internettet bare kan nås via en mellomtjener, legg til en linje som Acquire::http::proxy "http://yourproxy:3128". For en FTP-mellomtjener, skriv Acquire::ftp::proxy "ftp://yourproxy". For å finne flere oppsettsvalg, les manualsiden apt.conf(5) med kommandoen man apt.conf (for detaljer om manualsider, se Seksjon 7.1.1, «Manualsider»).

En av de viktigste aspektene i oppsettet av APT er behandlingen av prioriteringene knyttet til hver pakkekilde. For eksempel kan du ønske å forlenge en fordeling med en eller to nyere pakker fra Testing, Unstable, eller Experimental. Det er mulig å tildele en prioritet til hver tilgjengelig pakke (samme pakke kan ha flere prioriteringer, avhengig av hvilken versjon eller distribusjon den kommer fra). Disse prioriteringene vil påvirke APTs oppførsel: For hver pakke vil det alltid velge versjonen med høyest prioritet (unntatt hvis denne versjonen er eldre enn den installerte, og hvis prioriteten er mindre enn 1000).

APT definerer flere standard prioriteringer. Hver installert pakkeversjon har en prioritet på 100. En ikke-installert versjon har en prioritet på 500 som standard, men det kan hoppe til 990 hvis det er en del av målrettet utgivelse (definert med -t kommandolinjevalg, eller APT::Default-Release oppsettsdirektiv).

You can modify the priorities by adding entries in a file in /etc/apt/preferences.d/ or the /etc/apt/preferences file with the names of the affected packages, their version, their origin and their new priority.

APT will never install an older version of a package (that is, a package whose version number is lower than the one of the currently installed package) except if its priority is higher than 1000 (or it is explicitely requested by the user, see Seksjon 6.2.2, «Installere og fjerne»). APT will always install the highest priority package which follows this constraint. If two packages have the same priority, APT installs the newest one (whose version number is the highest). If two packages of same version have the same priority but differ in their content, APT installs the version that is not installed (this rule has been created to cover the case of a package update without the increment of the revision number, which is usually required).

In more concrete terms, a package whose priority is

When APT checks /etc/apt/preferences and /etc/apt/preferences.d/, it first takes into account the most specific entries (often those specifying the concerned package), then the more generic ones (including, for example, all the packages of a distribution). If several generic entries exist, the first match is used. The available selection criteria include the package's name and the source providing it. Every package source is identified by the information contained in a Release file that APT downloads together with the Packages files. It specifies the origin (usually “Debian” for the packages of official mirrors, but it can also be a person's or an organization's name for third-party repositories). It also gives the name of the distribution (usually Stable, Testing, Unstable or Experimental for the standard distributions provided by Debian) together with its version (for example, 10 for Debian Buster). Let's have a look at its syntax through some realistic case studies of this mechanism.

Package: *
Pin: release a=experimental
Pin-Priority: 500

La oss anta at du bare vil bruke pakker fra den stabile versjonen av Debian. De som leveres i andre versjoner bør ikke installeres med mindre det eksplisitt blir bedt om det. Du kan skrive inn følgende i /etc/apt/preferences-filen:

Package: *
Pin: release a=stable
Pin-Priority: 900

Package: *
Pin: release o=Debian
Pin-Priority: -10

a=stable definerer navnet på den valgte distribusjonen. o=Debian begrenser utvalget til pakker som kommer fra «Debian».

Let's now assume that you have a server with several local programs depending on the version 5.24 of Perl and that you want to ensure that upgrades will not install another version of it. You could use this entry:

Package: perl
Pin: version 5.24*
Pin-Priority: 1001

To gain a better understanding of the mechanisms of priority and distribution or repository properties to pin do not hesitate to execute apt-cache policy to display the default priority associated with each package source, or apt-cache policy package to display the default priority for each available version and source of a package as explained in TIPS apt-cache policy.

The reference documentation for the files /etc/apt/preferences and /etc/apt/preferences.d/ is available in the manual page apt_preferences(5), which you can display with man apt_preferences.

Explanation: Pakken xserver-xorg-video-intel tilgjengelig fra
Explanation: experimental kan trygt brukes
Package: xserver-xorg-video-intel
Pin: release a=experimental
Pin-Priority: 500

Når apt er et så fantastisk verktøy, er det fristende å plukke pakker som kommer fra andre distribusjoner. For eksempel, etter å ha installert et Stable-system, ønsker du kanskje å prøve ut en programvarepakke som finnes i Testing, eller Unstable uten å avvike for mye fra systemets opprinnelige tilstand.

Selv om du noen ganger vil støte på problemer mens du mikser pakker fra forskjellige distribusjoner, håndterer apt slik sameksistens veldig godt, og begrenser risiko svært effektivt. Den beste måten for å fortsette er å liste opp alle distribusjoner som brukes i /etc/apt/sources.list (noen vil alltid sette inn de tre distribusjonene, men husk at Unstable er reservert for erfarne brukere), og for å definere din referansedistribusjon med APT::Default-Release-parameter (se Seksjon 6.2.3, «Oppgradering av systemet»).

La oss anta at Stable er din referansedistribusjon med at Testing og Unstable også er listet i din sources.list-fil. I dette tilfellet kan du bruke apt install pakke/testing til å installere en pakke fra Testing. Hvis installasjonen mislykkes på grunn av noen ikke-tilfredsstilte avhengigheter, la den løse disse avhengighetene innenfor Testing ved å legge til -t testing-parameteret. Det samme gjelder selvsagt Unstable.

I denne situasjonen blir oppgraderingene (upgrade og full-upgrade) gjort innenfor Stable, bortsett fra for pakker som allerede er oppgradert til en annen distribusjon: De vil følge oppdateringene som er tilgjengelige i andre distribusjoner. Vi forklarer denne virkemåten ved hjelp av standardprioriteringene satt av APT nedenfor. Ikke nøl med å bruke apt-cache policy (se sidefelt TIPS apt-cache policy) for å verifisere de gitte prioriteringene.

Alt er basert på det faktum at APT bare vurderer pakker med høyere eller lik versjon enn den installerte (forutsatt at /etc/apt/preferences ikke har vært brukt til å tvinge prioriteter høyere enn 1000 for noen pakker).

La oss anta at du har installert versjon 1 av en første pakke fra Stable, og at versjon 2 og 3 respektivt er tilgjengelig i Testing og Unstable. Den installerte versjonen har en prioritet på 100 mens versjonen som ligger i Stable (akkurat den samme) har en prioritet på 990 (fordi den er en del av målet utgivelse (target release)). Pakker i Testing, og Unstable har en prioritet på 500 (standardprioriteten til en ikke-installert versjon). Vinneren er da versjon 1 med en prioritet på 990. Pakken «står i Stable».

Let's take the example of another package whose version 2 has been installed from Testing. Version 1 is available in Stable and version 3 in Unstable. Version 1 (of priority 990 — thus lower than 1000) is discarded because it is lower than the installed version. This only leaves version 2 and 3, both of priority 500. Faced with this alternative, APT selects the newest version, the one from Unstable. If you don't want a package installed from Testing to migrate to Unstable, you have to assign a priority lower than 500 (490 for example) to packages coming from Unstable. You can modify /etc/apt/preferences to this effect:

Package: *
Pin: release a=unstable
Pin-Priority: 490

One of the essential functionalities of apt is the tracking of packages installed only through dependencies. These packages are called “automatic”, and often include libraries.

With this information, when packages are removed, the package managers can compute a list of automatic packages that are no longer needed (because there is no “manually installed” packages depending on them). apt-get autoremove or apt autoremove will get rid of those packages. aptitude does not have this command because it removes them automatically as soon as they are identified. In all cases, the tools display a clear message listing the affected packages.

Det er en god vane å merke som automatisk, pakker som du ikke trenger direkte, slik at de fjernes automatisk når de ikke lenger er nødvendige. apt-mark auto pakke vil merke en gitt pakke som automatisk, mens apt-mark manual pakke gjør det motsatte. aptitude markauto og aptitude unmarkauto virker på samme måte selv om de tilbyr flere funksjoner for å merke mange pakker på en gang (se Seksjon 6.5.1, «aptitude»). Det konsollbaserte brukergrensesnittet til aptitude gjør det også enkelt å gå i gjennom «automatisk»-flagget hos mange pakker.

Folk vil kanskje vite hvorfor en automatisk installert pakke er til stede på systemet. For å få denne informasjonen fra kommandolinjen kan du bruke aptitude why pakke (apt og apt-get har ingen tilsvarende funksjon):

$ aptitude why python-debian
i   aptitude         Suggests apt-xapian-index
p   apt-xapian-index Depends  python-debian (>= 0.1.14)